Delikate dager for luksusbutikkene

Delikate dager for luksusbutikkene
Pris gjør at stadig flere nordmenn handler i lavprisbutikker. Men spesialforretningene er storfornøyde med sine kunder og sier at unge kunder handler stadig mer.

I forrige uke meldte Ica Norge at bare 35 prosent av Norges befolkning setter kvalitet og utvalg over pris. Men selv om flere og flere løper til billigkjedene, er det mer travelt enn noensinne i mange norske spesialforretninger.

– Vi er veldig godt fornøyd. Vi har ikke sett maken til aktiviteten i fjor, og det blir enda bedre i år, sier Tor Skancke, daglig leder og medeier i Georg A. Nilsen Fisk og Vilt på Majorstuen.

Han driver Oslos eldste fiskebutikk sammen med barndomskompisen Tom Nilsen, som er fjerde generasjon fiskehandler.

– Før var det den eldre generasjonen som handlet her. Nå kommer det flere og flere kunder i alderen 20 til 30, forteller han.

– Det er kunder som er villige til å bruke litt ekstra. Men det er langt fra bare rikfolk, sier han.

Skancke tror populariteten omkring matlaging har skapt en ny interesse for mat.

– Det er veldig hyggelig for oss at TV-programmer om mat skaper så mye interesse

 

OSLOS ELDSTE FISKEELSKERE

I Schultz gate rundt svingen for Bogstadveien ligger Oslos eldste fiskeforretning, Georg A. Nilsen. Ingenting gleder oss mer enn å høre at den sjarmerende butikken som ble etablert i 1901, drives av samme familie den dag i dag. Men de har en høne å plukke med sin egen bransje!
georganilsen_nilsen_in_acti.jpgTom Nilsen, 4. generasjon "fiske-Nilsen”, og Tor Skancke, som har vært med de siste 25 årene, har som filosofi å tilby sine trofaste kunder på Majorstua kun det ypperste innen sjømat og vilt. For å kunne etterleve dette, starter arbeidsdagen ofte lenge før hanen galer. I 06-tiden hver morgen håndplukker og kontrollerer de fersk fisk og skalldyr for salg samme dag. Matogdrikke.no tok turen innom denne uken for å slå av en prat med det som dessverre er en av Oslos få gjenlevende fiskeforhandlere.
- Fisk er sesongvare, forteller Tor Skancke bak en utstillingsdisk verdt turen i seg selv. Her ligger alt fra Hellefisk, Piggvar, Sjøtunge, Havabbor og Tunfisk, til Steinbit, Villrøye og Uerfiléter. - Vi må faktisk ta værforbehold for å kunne skaffe varer av aller beste kvalitet. Derfor er det vanskelig å kunne garantere tilgangen på varer til en hver tid, fortsetter han.
- Er ikke fisken god nok, står vi heller uten produktet enn å gå på akkord med kvaliteten. Men dette er jo litt av sjarmen, er vi enige om. Hvem vil vel egentlig servere jordbær på julaften? Mye av stasen ligger jo i å glede seg til de sjeldne sesongvarene endelig kommer.
En fiskehandler med tro på seg selv
georganilsen_kundebetjening.jpgEn rask titt på Georg A. Nilsens hjemmesider før vi tok turen til Majorstua avslørte at gutta bak denne disken ikke legger mye mellom når det gjelder å kritisere sine leverandører og konkurrenters mangel på faglig stolthet. – Pakkeriene og mottakene slurver, utdyper Tor. – Det er en skjødesløshet som skader vår egen bransje, noe vi selv burde ta tak i.
Denne kritikken kan de komme med nettopp fordi de stiller så høye krav til seg selv.  Alle som ekspederer i butikken er utdannede kokker, med unntak av noen flinke, matglade studenter som jobber deltid. Derfor lager også forretningen alt de selger, fra fiskesupper og sauser til gratenger og salater, selv. Skalldyr kokes også på eget kjøkken. Butikken har faktisk Oslos eneste hummerbasseng.
Norgesmester i… fiskedisk
georganilsen_sjmatutvalget.jpgTor Skancke er i tillegg kåret til norgesmester i fiskehandlerfag (2002). Denne tittelen  innebærer å plukke ut og kvalitetsbedømme, skjære og tilberede, samt legge fram og presentere fisk/skalldyr. Rett og slett lage den lekreste fiskedisken.
Han forteller pressen også den gangen om elendige forhold, selv i mesterskapet i Ålesund: - Seifilet som er så gammel at den faller fra hverandre. Steinbitfilet skåret av frossen steinbit. Varer som var så dårlig at det gikk rett i søppeldunken. Ingenting av det vi fikk ”servert” i norgesmesterskapet ville jeg ha solgt i våre butikker.

 

Skjerp dere, nordmenn!
Tor Skancke er ikke i tvil om årsaken til at nordmenn kjøper mindre fisk enn før.
- Skal fiskeforbruket opp her i Norge, må forbrukerne bli servert bedre kvalitet.  Det må personell til som er kresne og kvalitetsbevisste, og sender tilbake dårlige varer til leverandøren. Det er det eneste leverandøren forstår, når de blir trukket i regninga for dårlig vare. Det er jo ganske enkelt; det du ikke ville spist sjøl, kan du heller ikke forvente at kunden skal være fornøyd med.

Han mener at en god del av fisken som tilbys på Fiskehallen i Oslo aldri burde kommet dit. Og dette har vi jo hørt før, i de andre fiskebutikkene vi har besøkt.
- Hos Georg A. Nilsen tar vi aldri til takke med den fisken vi kan få. Er det ikke bra nok står vi heller uten og finner alternative fiskesorter som kunden kan bruke.

georganilsen_hektovis.jpgEr alt god fisk?
Jeg spør Tom hva som gjør at det er bedre å komme  hit å handle, enn i eventuelle fiskedisker hos de store kjedene.
- Bransjen i Norge har en ukultur om at ”alt må selges”. Vi hører historier om forhandlere som river av dateringen for å selge på tross av utgått dato. Mange har også ukvalifisert personell. I tillegg sitter de ofte på store leveringsavtaler som går på akkord med kvaliteten. Fra norske fiskebedrifter forteller Skancke at man til tider blir tilbudt fisk pakket i store kasser som knapt egner seg til annet enn fiskemat.  - Vi lager ikke fiskemat og kjøper følgelig ikke maskinskåret hyse i store kasser, sier han oppgitt.

Kvalitetsbevisste kunder
98 % av kundene hos Georg A. Nilsen er faste. De fleste kan vi nesten navnet på, forteller han. Og det kan jo virke rart, at en butikk ved Bogstadveien har årets dårligste dag under markedsdagene. Spesielt rammet av finanskrise og konkurranse fra dagligvarekonkurrenter med prisbomber og tilbudsvarer er de heller ikke. -Kundene våre ser faktisk sjelden på prisen. Så lenge de vet at varene er av topp kvalitet, er de også villige til å betale mer. Det er også vårt syn når vi plukker ut varer. Skulle noen være misfornøyd, får de ny fisk eller pengene tilbake. Uten diskusjon.

Georg A. Nilsens salg skjer i første rekke gjennom utstillingsvinduet, hvor prinsippet om fargesammensetting fra grønnsakdisken er tatt i bruk. Fersk fisk lyser opp i disken av seg selv, forteller Tor ivrig. Mens fisk som er for gammel ser ikke frisk ut og ødelegger hele utstillingsvinduet. Det var også disse kunnskapene som gav ham prisen som beste fiskehandler i Norge.

Om det er for å dekke det daglige Omega-3 behovet eller for å handle inn til gourmet-måltid med venner: Er du en fiskeglad person, kan du ikke la Georg A. Nilsen være uprøvd.
georganilsen_butikkfasade.jpgGeorg A. Nilsens middagstips:
Vi ba Tor om et middagstips. Han rullet noen fileter av uer (sesongfisk) rundt biter av gravlaks og danderte noen i lag med ferske reker. Lagt i en ildfast form dekket av en av husets hjemmelagde, asiatiske sauser med kokosmelk og sitrongress, og du har en deilig fiskerett til middag, ferdig på 15-20 minutter i ovnen på 200 grader. - Det som tar lengst tid er å koke risen, ler han.

 

Tekst og foto: Eva Sannum

De kaller ham «Fiske-Nilsen»

Hver morgen klokken halv syv møter fiskehandler Tom Nilsen eller kompanjong Tor Skancke frem på Fiskehallen i Oslo for egenhendig å plukke ut den fineste fisken til kundene sine. Nilsen er fjerde generasjon fiskehandler, og setter sin ære i å levere det beste som er å få. Mens mange andre fiskebutikker legges ned, holder Nilsen og Skancke stand.

Vet du hva dette er, sier Tom Nilsen, og peker på en isoporkasse inne i butikken med flyndrer svøpt i is. – Det er piggvar, verdens flotteste fisk. Når folk spør meg hva som er den beste fisken, så svarer jeg alltid den.

Klokken er elleve, og Nilsen og hans medarbeidere har forlengst stilt ut morgenens «fangst». Godt synlig i vinduet ligger laksefileter, pent sammenrullede rødspetter og bakparten av en 30 kilos kveite. Lenger inn i butikken er det fiskemat og tilbehør så langt øyet rekker: Sildekaker og koljekaker, hjemmelaget fransk fiskesuppe og små laksemousser, bokser med Kamchakta-krabbe og en kurv ferske traktkantareller. I et hjørne står et stort akvarium med levende hummer som beveger seg makelig rundt. De kommer fra farvannet utenfor Shetland, forteller Tor Skancke, som for noen år siden ble kåret til norgesmester i fiskehandel av Norske Sjømatbedrifters Landsforening.

Overtok tidlig
Tom Nilsen er ferdig med å ekspedere en kunde og kommer bort, mens en kvinnelig ansatt passerer forbi bærende på en kasse med røkt ål. – Hei Martin, nikker Nilsen til en eldre mann som har kommet inn døren. – Vi har veldig mange stamkunder, det er få vi ikke kjenner, sier han.

Nilsen har drevet butikken Georg A. Nilsen, eller «Fiske-Nilsen» som den kalles på folkemunne, siden 1979. Da var han 22 år gammel, og måtte overta etter at faren døde. Nilsen vokste opp i andre etasje over familiens fiskeforretning. – Fra jeg var ti-tolv år gammel var jeg i full sving med å skrelle poteter, rense krabbeskjell og annet som måtte gjøres «bak kulissene».

Han har sett store forandringer gjennom disse årene. I dag er det ifølge Nilsen bare 5-6 fiskebutikker igjen i Oslo sentrum. 10 i hele Stor-Oslo, pluss kjedebutikker med fiskedisk. – På slutten av 1970-tallet var det rundt 60 fiskeforretninger i Oslo. Det er en skremmende utvikling. Du ser tilsvarende i kjøttbransjen. Alt skal inn i de sentrale kjedene, det er en «kjedereaksjon» som jeg ikke er så glad i, sier han.

Håndplukket
Det som ligger i disken hans, er «håndarbeid», forklarer han. Ved at han selv eller makker Tor møter frem på engrosmarkedet Fiskehallen og plukker ut all fisken, så ender de opp med bare prima vare. Kjedebutikkene tar ikke turen til Fiskehallen, ifølge Nilsen. De bestiller det de skal ha på telefon eller mail. Kvalitetskontrollen blir derfor ikke den samme, mener han. Å gå omkring i Fiskehallen på Vippetangen i Oslo, hvor så å si all fisk som blir fanget langs norskekysten ender opp, er en spesiell opplevelse, forteller Nilsen. Selv om han synes det var morsommere før. – Da var det flere fiskehandlere der og en egen kafé hvor fiskehandlerne satt og «jugde» og spiste vafler. Sånt er det dessverre slutt på. Nå er det bare tre-fire fiskehandlere som kommer dit hver dag.

Hva som er mest populært hos kundene, avhenger av årstiden, forteller Nilsen. – Om sommeren er makrell og villaks i fokus. Høsten er egentlig den fineste tiden vår, da kommer torsken. Da er det også krabbetid. Så kommer lutefisken og også vilt som elg og reinsdyr. Deretter går det mot jul, og da er det mye rakfisk. Mot våren kommer så lofottorsken i februar, etter det igjen kommer makrellen. Det går i en syklus. Det er litt gøy, med nye ting hele tiden.

En fisk han synes det er synd at ikke flere spør etter, er sild. Den aller sunneste fisken, sukker Nilsen. Han tror folk har litt fordommer mot den, fordi den har en del småbein. – Du ser den samme trenden når det gjelder annen fisk. Kunden skal ha den tallerkenklar, uten skinn og bein. Jeg er oppvokst med sprengt torsk og røkt kolje. Nå skal folk ha lakseloins. Men det er helt greit for oss å gjøre den jobben, det viktigste er at de spiser fisk!

Ikke glad i oppdrettstorsk
Har oppdrettsfisk like bra kvalitet som villfisk? – Erfaringsmessig, nei. Villaks er og blir villaks. Når det gjelder torsk, er vi ikke glade i oppdrettsfisk. Den kan få en litt gummiaktig konsistens og er ikke så «sprek» som villtorsken. Men kveite er fin som oppdrettsfisk. 90 prosent av norsk kveite har veldig stabil kvalitet, sier Nilsen.

Hva med fangstmetoder, har det noe å si for kvaliteten?
– Fangstmetoder gir veldig stor forskjell i kvalitet på fisken. Fra det beste, som er rusefanget torsk fanget levende i «feller» og som fremdeles er levende når den blir tatt om bord i båten. Den svømmer i lasterom hvor det sirkulerer vann. Torsken går deretter levende i kvaser ved brygga før den slaktes, på bestilling, og sendes til oss hvor vi har den fra Kristiansund/Smøla under 24 timer etter at den ble slaktet. I den andre enden har vi trålfanget fisk som blir klemt og «tromlet rundt» sammen med tonnevis av annen fisk, og er ofte så bløt og klemt at den ikke duger som matfisk. Dette kan jo ofte være på båter som er ute langt fra kysten og kommer inn for å losse etter mange dagers fiske, noe som selvsagt ikke gjør fisken bedre, sier Tor Skancke. Mye av den fisken som selges over disk i Norge, er ikke god, mener de to erfarne fiskehandlerne. Det burde vært en standard for fiskekvalitet, mener Nilsen. – Vi nordmenn er mindre kresne enn europeere. De godtar ikke second hand. Og mye er second hand. Jeg mener at mye ikke engang egner seg som menneskeføde.

Verdensmester med sei
Hvorfor selges det så mye dårlig fisk? – Det er et godt spørsmål. Du kommer ikke bort fra at transportmulighetene er mye bedre i dag enn for 40 år siden, sier Nilsen og tror logistikken har mye av skylden. Ved at trailerne må fylles opp før fisken transporteres videre, er fisken ofte en uke gammel før den forlater mottaksstedet, hevder han.

En helt annen sak er at enkelte fiskesorter trenger litt «modning», akkurat som kjøtt, forklarer Tor Skancke. Både laks og kveite er best etter å ha ligget noen dager. Fem døgn er passe, mener han. – Er denne fisken for fersk, kan den oppleves som litt tørr, sier Skancke.
Selv om det er ett og annet å sette fingeren på i norsk fiskebransje, så er det lyspunkter også, mener Tom Nilsen, som igjen tar plass bak disken hvor nye kunder venter. – Det har skjedd en liten snuoperasjon ved at kokkene de siste ti-femten årene har vært flinke til å markedsføre hvor viktig fisk er, med Eyvind Hellstrøm i spissen. Det har kommet mange gourmetrestauranter som profilerer norsk fisk. – Tenk bare på Terje Ness, sier Nilsen. – Han ble jo verdensmester med seifilet!

Nyt sommeren

Sommer smaker ekstra bra med alt av skalldyr, ferske reker, sjøkreps, hummer, kongekrabbe krabbeskjell, blåskjell, østers.  Det høres helt riktig ut å kose seg med hvitvin til.
Ferske reker er vanskelig å få nok av i disse dager, og prisene vil nok ventelig stige og kanskje komme opp på «svenskenivå», om været blir bra. Det har vært veldig bra med nydelig sjøkreps og nå kommer det også flott nydelig hummer, som er akkurat samme art som norsk, fra Skotland, Shetland, Irland.
Om dere vil ha et skalldyrbord m litt av hvert eller ønsker å fråtse i en sort er det bare å ringe, for å være sikker på at det ikke er utsolgt, for å legge til side skalldyrene.
Eller for båtturen/sommeravslutningen/picnicèn ++ kan vi lage alt ferdig på fat. Skalldyr, brød, sauser/majones, salat, sitron. Bare å bestille!

Ellers er sommer selvsagt : Vill-laks som begynner å komme i disse dager. Det er dette som smaker av laks. og fisket varer fra juni til august.
Tilberedes på enkleste måte, uten å bruke overdøvende krydring eller tilberedelsesmåte. Trekkes i saltet vann (8-10 min til fiskekjøttet løsner fra beinet) og serveres m Sandefjordsmør, nypoteter, norsk asparges eller agurksalat.

Ferskt Hvalkjøtt er noe av det sunneste og møreste som finnes av kjøtt og smakfullt, og har sesong fra mai til august. Ta et helt stykke og stek, enten i panne eller på grill(eller stek som en biff, litt tykk), akkurat som en roastbiff. Skjæres i 1/2 cm tykke skiver og m en peppersaus/ rødvinsaus eller rett og slett bernaisesaus. Klassisk tilbehør nypoteter og nykål. Helt herlig og et realt biffmåltid.

Sommermaten fremfor noe må jo være makrellen. Stekt makrell m agurksalat nypoteter øko-Røros-rømme.

Da er det utvilsomt sommer. Tøff-tøff-tøff

Og måltidene avsluttes med norske jordbær. Enklest og best. 🙂

Hilsen Tor
Og husk – vi holder åpent i HELE SOMMER
Velkommen og god sommer

Sjøkreps

Det er nå bra tilgang på nydelig SJØKREPS.
Nydelig å grille på utegrill eller i stekeovn.

Del krepsen i 2 på langs, ta vekk paven (magesekken, som du sannsynligvis også har delt. En lerretsaktig pose på størrelse med en ert.) kjøttsiden krydres med f.eks en av våre trøffelsauser i boks. Setten inn i 250 gr C varm ovn 6-8 min. tilsvarende på utegrill, gjerne under lokk men se an steketiden da utegriller kan ha veldig varierende varme. Må ikke stekes for mye.

Røye eller fjellørret fra Hardanger kan foliebakes også i grill eller stekeovn. Fyll fisken inni buken og litt rundt, m eks. fennikkel, aromasopp, vårløk og en real klatt smør og litt sitron. Serveres med dampet tysk hvit ASPARGES og nydelige nypoteter som vi har fått fra Danmark. Server med økologisk Rørosrømme.

Nå er rekene på sitt beste

Nå er de ferske rekene på sitt aller beste. Vinter-reker er størst, saftigst og fulle av deilig ytter-rogn så nå burde man fråtse. etter at rekene er ferdig med gytingen, ca midt i mars, dør alle rognrekene ut og etterfølges av en neste generasjon reker som er små. kan være mørke i hodet og bløte i skallet pga skallskifte. (de er allikevel gode)
Rekemiddag til 2 pers.
Rens ferdig 1 kg ferske reker.
lag en deilig salatblanding og tilsett halve cherrytomater, avokado i terninger, og 1 mango også skåret i terninger.
bland 1/2 beger økologisk rørosrømme m. karri, smak deg frem til hvor kraftig du liker den og tilsett litt salt og 1 teskje (eller 2) sukker, for å runde av smaken.
legg rekene oppå salaten og server.
server m litt godt brød/baguett.
NYYDELIG og lett, deilig mat.
velbekomme
Tor
Foto: Norvik, Gunn

Vi gratulerer Noraker

oraker har vunnet 14 ganger for beste rakfisk på rakfiskfestivalen siden den begynte i 1994. Det er en uslåelig rekord som vitner om en utrolig jevn og god kvalitet gjennom alle år. Dette fikk de også kongens fortjenestemedalje for.

Gratulerer, så utrolig bra.

Vi gratulerer og er stålte av vår leverandør, Unni Pauline og Gunnar Noraker!
Noraker

Fylkesmann Kristin Hille Valla delte ut det lovbeskyttede merkevarebegrepet ”Rakfisk fra Valdres” til seks rakfiskprodusenter – på bildet representert ved Unni Noraker – fredag 3.11. Dermed er elleve års hardt arbeid endelig belønnet.

”Rakfisk fra Valdres” er det tiende norske matproduktet med lovbeskyttet navn – og markeringen foregikk på Valdres Folkemuseum. Det var foruten produsentene også flere av Valdres-ordførerne, lokalbefolkning og representanter fra en rekke av myndighetene mat-organisasjoner i Norge, slik som. Landbruks- og MATdepartementet, MATforsk, MATmerk og MATtilsynet.

Fylkesmannen benyttet også denne anledningen til å komme med en invitajson til produsentene, der konklusjonene var: mer rensing av vannet som går ut i vassdraget skal føre til større produksjonsvolum.

Fylkesmannen Kristin Hille Valla sa blant annet:
– Nå er utspillet på produsentsida, men jeg gjentar gjerne det her som jeg har sagt tidligere: Fylkesmannen er villig til når som helst å gjøre om produksjonstaket slik at det kan ales opp mer fisk – hvis vi i stedet kan finne fram til en utslippsramme som sikrer at miljøet i vassdraget blir tatt vare på. Jeg inviterer altså til en løsning med bedre rensing og dermed langt mer lokalprodusert fisk.

Kongens fortjenstmedalje 

Unni Pauline og Gunnar Noraker er også tildelt, Kongens fortjenstmedalje tildelt.

Medaljen ble delt ut av ordfører Inger Torun Klosbøle i forbindelse med en tilstelning på Valdres Folkemuseum, lørdag 24. mars 2012
Unni Pauline og Gunnar Noraker tok over gården Noraker i Nord-Aurdal i 1969. De anla da damanlegg og satset på rakfiskproduksjon som hovednæring. I løpet av et år produserer de alene 30 tonn rakefisk (50 000 – 60 000 ørret). Gården er nå overdratt til sønnen, men begge er fortsatt med i driften. Unni Noraker var også svært delaktig i Valdres rakfisk som ble stifta i 2001. Hun satt som leder fra 2001 til 2008 og har vært en drivkraft i rakfiskmiljøet i Valdres og vært en pådriver i prosessen med merkevarebyggingen.

I 2003 fikk Valdres Rakfisk Merket for god God Design. Dette er en utmerkelse som deles ut hver år av norsk Designråd og Valdres Rakfisk fikk utmerkelsen for ny grafisk profil og pakningsdesign. Unni Noraker var da talsperson og pådriver for 6 rakfiskprodsenter som samarbeidet om å markedsføre og kvalitetsstemple rakfisk fra Valdres.

Unni Pauline og Gunnar Noraker har representert rakfisk og Valdres på Grüne Woche. Noraker sin innsats har ført til en utvikling i lokalsamfunnet og vært med på å sette rakfisken og Valdres på kartet.

Lutefisk – løft måltidet til nye høyder!

Lutefisk er nydelig i seg selv, men må jo også ha godt tilbehør. Ertestuing, baconterninger/ribbefett, ringeriks eller mandelpoteter,  er med på å løfte måltidet til nye høyder. Sennep, hvit saus, smeltet smør, brunost og også sirup er etter lokale tradisjoner passende tilbehør.

Byens beste lutefisk finner du hos oss
Vil du ha det beste?
Ring meg for bestilling på
telefon 22 46 50 16
Sånn gjør du det!
Lutefisk til 4 personer

3 kg lutefisk, i skiver
3 ss salt
I ovn ved 200 grader i vel  30 minutter

Legg fisken med skinnsiden ned i langpannen på folie (det letter også rengjøringen etterpå). Dryss på salt og pepper og dekk med aluminiumsfolie. Bak fisken midt i ovnen til den er gjennomtrukket, åpne opp og se på fisken etter vel  30 min. Når du trykker på den tykkeste delen på lutefiskstykket, skal den dele seg lagvis.

Hell av vannet og server.
Server lutefisk med kokte ringeriks/mandelpoteter og tilbehør etter ønske.

Tilbehør
Baconfett:
200 g baconterninger, og ribbefett (vi har fra Strøm Larsen) eller
evt. ekstra smør.
Legg bacon terningene i kald stekepanne, skru på varmen og la baconet steke til det er gyllen og sprøtt og fettet har stekt ut. Tilsett ribbefett eller ekstra smør hvis baconet er magert.

Ertepuré:
500 g dypfryste erter
2 ss smør
1 ts sukker
2 ts frisk timian
salt, pepper

Kok ertene møre i vann, hell overflødig kokevann av. Mos ertene og rør inn smør. Smak til med timian, salt og pepper.

Ertestuing:
3 dl tørre grønne erter
vann
1 dl melk
1 ss hvetemel
1 ts salt
½ ts sukker

Legg ertene i bløt i kaldt vann natten over. Sil bløtevannet fra og kok ertene møre i nytt vann, 30—40 minutter.
Lag jevning av mel og melk og visp den i ertene. Kok ertene videre i ca. 5 minutter. Smak til med salt, pepper og sukker.

Kilde: Godfisk Norvik, Gunn – MediaAdministrators

Ferskt reinsdyrkjøtt

Ren mat fra fjellet 

Trygg og ren mat skal være en selvfølge – det er det i hvert fall for oss hos Georg A Nilsen som bruker tid på å finne de beste produktene i markedet.
Det møreste kjøttet som finnes og med den nydelige eksotiske smaken av naturen selv.
Vårt reinsdyrkjøtt er fra Røros hvor region preges av vennlige, åpne fjell hvor reinen trives. Dyrene går på beite i de reneste naturområdene som finnes, og vi garanterer at de er fri for medikamenter og kunstig fôring.
Kan god mat bli mer økologisk og naturvennlig?
Vi byr på 
  • Reinsdyr-ytrefilet
  • Reinsdyr-indrefilet
  • Surret reinsdyr lårsteik.
  • Reinsdyr-lever.
har vi også: mandelpoteter,  godt  av kantareller og traktkantareller, og med rørte tyttebær til.
og ikke minst et beger med vilt kraft som vi har kokt, for å få en nydelig viltsaus. Stearinlys, rødvin og kosehelg.
Reinsdyrfilet

– med rotfrukter, morkelsaus og saltbakt mandelpotet

4 personer

Reinsdyrfilet og grønnsaker
Brun fileten i en panne og bak den ferdig i ovn ved 180 grader i 7-8 minutter.

Skrell gulrot, rødbeter, kålrot, pastinakk og sellerirot og skjær alt i tynne skiver. Stek grønnsakene i en panne med godt smør, salt og pepper.

Kutt vasket mandelpotet med skall i en langpanne. Ha på olivenolje og grovsalt. Bak i ovnen på 180 grader i 25-30 minutter.

Morkelsaus
Legg morkler i bløtt og la stå i 30 minutter. Finkutt løk og morkler som svies i kjele med litt olje til du får en gyllen farge. Ha på fløte og kraft, la småkoke i 30-40 minutter. Jevnes med maisenna hvis det trengs. Smakes til med salt.


Ingredienser
800 g reinsdyrfilet
1 gulrot
1/2 sellerirot
1/2 kålrot
1 pastinakk
2 rødbeter
400 g mandelpotet
med skall
1 dl olivenolje
grovsalt

Morkelsaus
10 g tørkede morkler
45 g gul løk
1 dl kraft
6 dl fl øte
salt

Reinsdyrsteik
– med fløtesaus, gulrøtter, rosenkål, tyttebær og kokte poteter

4 personer

Reinsdyrsteik og grønnsaker
Brun steika i panne med godt smør, salt og pepper. Legg steika i en langpanne. Kok ut stekepanna med litt vin og kraft og rotfrukter.

Hell koket over steika og sett langpannen i stekeovnen på 150 grader. Bruk steketermometer og ta ut steika når kjernetemperaturen er ca. 60-65 grader. La steika hvile på benken under klede i 10-15 minutter før du skjærer i den.

Fløtesaus
Ha fløte, kjøttkraft og einebær i en kjele. Kok opp dette og tilsett hvetemel under hard omrøring slik at sausen ikke blir klumpete. Kok i 3-5 minutter til melsmaken er borte. Sausen serveres varm over steika.

Ingredienser
1 reinsdyrsteik
litt rotfrukter
(gulrot, løk, selleri)
2 dl vin
0,5 dl kraft

Fløtesaus
5 dl fløte
ca. 8 enebær
2 matskjeer hvetemel
Smak til med kraft fra langpanna